Hvis det en gjør ikke funker, hjelper det lite med mas (Mer Av det Samme), det er bedre å prøve noe nytt.
Vi har gjerne en lineær virkelighetsforståelse: A fører til B. Det er sjelden dette stemmer med virkeligheten, en systemisk virkelighetsforståelse er mer riktig: Det er samvirket mellom A, B, C, D, E og F som fører til G.
Hva har dette med min triathlontrening å gjøre?
Jo, i snart 5 år har jeg hatt skader i beina (under løping) som har kommet og gått.
- Akillesbetennelse: Fikset ved behandling av legg/akilles.
- Lårstrekk: Fixet ved å behandle låret.
- Leggbetennelse: Fixet ved å behandle leggen.
Men kort tid etter det ene er fixet, kommer ny skade eller gammel skade fram igjen.
Har i høst fått noen aha-opplevelser, kortversjonen er utsagnene fra 2 naprapater:
- "Hvis du ikke får opp bevegelsen i nedre del av ryggen er det slutt med all løping om 5 år".
- "Stiv ankel og stive hofter gjør at leggen må ta all belastning -> økt skaderisiko".
Kroppen er en helhet, og skal jeg ha flere år som triathlet og løper, må jeg tenke helhet. Derfor gjør jeg noe helt nytt i oktober:
- Ingen styrke/kondisjonstrening for beina, skal ha topp restitusjon. (Vel, jeg vil fortsatt sykle til jobben, kanskje en fottur på fjellet, og blir det finvær er det ikke sikkert tri-sykkelen greier å holde seg i ro.)
- Full fokus på bevegelighetstrening, smidighet, core og annen støttemuskulatur. Samt svømming og styrke for overkroppen.
- Løpe og sykle kan jeg gjøre siden - det er lenge til 19. mai. Kanskje jeg da igjen kan løpe under 3.30 - og få et resultat som gjør at jeg ikke sitter her i nordavind og regn første halvdel av oktober 2012?