Det er iblandt vinter på disse kanter også. Er sjelden vi har mye snø eller sterk kulde, desto mer temperaturer rundt 0 og glatte veier.
Nå har det falt et lite snølag, og det har blitt kaldt -9 da jeg syklet hjemmefra i morges. Har hatt noen flotte treningsøkter denne uken - hvor jeg faktisk har hatt litt tid til å trene:
- Onsdag syklet jeg stien langs den nedlagte jernbanelinja til jobb, i lett snødrev og tynt hvitt lag på bakken. Litt skummelt da jeg hadde dårlig lys, samt det var noen snødekte trebroer lenger nede, men gøy.
- På kvelden løp jeg på Edlandsfjellet; 3-4 cm snø og noen minusgrader. Her hadde jeg godt lys fra hodelykta, og lyset fra tettstedene omkring ga en fin "juleramme".
- Torsdag kveld var det bakkeintervaller med Team Jæren (trh-oslolaget) - med meg på fixie. Ikke så veldig mange ute i kulda (-7), men vi hadde en fin økt opp nesten helt bare veier. Passe varmt oppover - kaldt nedover. Og kaldt i motvinden hjem. Hadde tatt med meg ekstra lue og hansker, slik at jeg fikk på meg tørt etter siste drag - holdt dermed varmen hjemover.
Ble dermed en OK treningsuke - ca 9 timer sykkel, nesten 2 timer svømming og 1 time løp. Fortsatt er det mye å gå på treningsmessig.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Artig aa lesa om treninga di, Alfred. Etter Hawaii nemde du noko om at fixie-syklinga hadde gjort deg til ein sterkare syklist. Det er jo interessant og heilt i traad med mange andres paastandar. Men kvifor meiner du at fixien gjer at du trener betre? (Eg forstaar deg saann at om du hadde brukt tida du no bruker paa fixie, til aa sykla paa ein sykkel med frinav og ev. gir, ville det ha vore mindre optimalt.)
SvarSlettEg kan tenkja paa minst eit par grunnar til at fastnav kan vera ugunstig. Det eine er sjoelvsagt at knea faar noksaa hard belastning ved retardasjon. (Men saa lenge dei toler det, blir du vel berre sterkare.) Den andre mistanken eg har, er at fastnav paa gjer at du kan vera «lat» i traakket. I og med at pedalane foelgjer med rundt, vil du jo «faa hjelp» paa veg opp mot toppen av pedalrunden; det saakalla rundtraakket (som eg elles meiner er oppskrytt) vil lida. Dette er berre spekulasjonar, men interessant likevel.
Kva er det (fysiologisk, teknisk-mekanisk) som taler til fixiens fordel som element i trialontrening?
Fixie er brukt av toppsyklister i alle år. Hovedbegrunnelsen skal være forbedret rundtråkk - fordi en ofte har unormal høy kadens, og dermed tvinger beina til å gå optimalt.
SvarSlettJeg ser to andre klare fordeler:
- Økt belastning på musklene. Med gir regulerer vi belastningen så fint at musklene ikke utfordres skikkelig. På fixie blir en øyeblikkelig kastet ut av komfortsonen, og må jobbe med den motstanden og kadensen en har, enten en sliter med 50 i frekvens oppover - eller blir pisket rundt med 160 i kadens nedover. Etter å ha drevet med girsykling i mange år, opplevde jeg at beina hadde godt av en "vekker".
- Ingen pauser, beina tvinges til å jobbe kontinuerlig. Hjelper med til å holde jevnt press alle de 180km i en IM.
Selvsagt KAN en oppnå nesten det samme med gir - problemmet er bare at i praksis bruker en det for å gjøre treningen lettere - ikke mer utfordrende.
Og en liten ting til - det er mye mer GØY å sykle med fixie :-)
Slitasje på knærne?
SvarSlett- Tja, har ikke opplevd det - men kjenner det i ryggen i lange utforbakker når beina piskes.
Blir beina "late" og IKKE kjører skikkelig rundtråkk i fixie?
- Teoretisk sett kanskje. I praksis tror jeg nei, at den effekten oppveies av at føttene hele tiden "formes" til å trå perfekt rundt, samt mye tid i høy kadens.
En liten ting til: Noe nyere forskning på effekten av styrketråkk viser at effekten i stor grad har med "muskelminne" å gjøre (kortvarig nevromotorisk). Og en anbefaler derfor å veksle mellom høy og lav frekvens, for at effekten skal "overføres" til sykling med høyere kadens.
I kupert terreng kommer dette helt av seg selv med fixie.
Ville berre terga deg litt. Eg visste du ville gi gjennomtenkte og gode svar. Til ein viss grad deler eg nok visse treningsfilosofiske element med deg. Men du har for mange syklar! (God jul.) Dagfinn
SvarSlett