Startet optimistisk, var med å gjorde jobben, det gikk greit. Slet litt på toppen - det var noe uryddig kjøring i laget som gjorde at jeg måtte tette luker i motvinden.
Tok meg raskt inn igjen, men ikke lenge etterpå beit krampa i låret, slik at jeg ikke fikk beina rundt. Løsnet i utforkjøringene og jeg joobbet fortsatt. Krampa kom igjen, jeg måtte slippe gruppen. Det løsnet, og jeg tok igjen gruppa. Bestemte meg for å kjøre fullt på - så lenge jeg er med skal jeg jobbe for laget. Var med å dro - men krampa kom igjen og jeg forsto at det var over.
- Stoppet, fikk "nødsekken" (litt mat og slange/pumpe), og syklet alene nedover - etter drøye 6 tiimer. Tok igjen noen, får Team Jæren-laget tok igjen meg (et lag vi hadde kjørt forbi tidligere). Trillet med dem inn - dvs jeg ga alt den sista mila og kjørte alene inn et par minutter foran den gruppen.
Etter 15timer og 14minutter var jeg i mål, en time bak laget. Selvsagt en time senere enn jeg hadde tenkt. Laget ble nr 3 i lagkonkurransen - og jeg bidro jo litt til det.
Min personlige plassering er 23 i aldersguppen og 169 totalt (tror det var rundt 3000 deltakere)
Oppsummert: Dårlig prestasjon, men var en trivelig tur. Og merkelig hvor fine beina er etterpå, ikke i nærheten av å være så ødelagt som de er etter en IronMan.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ikke særlig stilig å stikke fra gruppa du har hengt på store deler av turen rett før dere går i mål da...
SvarSlettDenne anonyme kommentaren hadde vært på sin plass i mange tilfeller, men ikke her.
SvarSlettGidder ikke bruke mye tid på en anonym kommentar fra en som ikke var i situasjonen, men kan nevne at jeg fikk masse ros av de som var i gruppen i ettertid, ikke en kommenterte dette at jeg dro i fra som noe negativt.
Og siden jeg startet bak, ville jeg uansett fått bedre tid enn dem.