Bildet er fra avskjeden med jentene jeg arbeidet sammen med på Anafora (Egypt) i sommer. Anafora er stedet som gir håp til den forfulgte koptiske minoritet - med spesielt forkus på jentene.
De siste årene har jeg gledet meg til jul - som et barn. Og det er nettopp fordi da kommer barna hjem - de to jentene våre er nå store og går på skole i andre deler av landet. Er fest når de kommer hjem til jul, og vi kan være sammen med min sønn og hans familie (inkl de to små).
Og julebudskapet betyr mye for meg - det lille Jesus-barnet - født under kummerlige forhold, måtte leve de første årene som flyktning i et fremmed land . Tenk at nettopp han bringer budskapet om fred og frelse til verden! Dette budskapet opplever jeg er viktigere jo galnere verden blir; vi ser mye vondt rundt oss. Dette inkluderer stadig flere angrep og forfølgelser mot Jesusbarnets etterfølgere - hvordan kan et slikt barn skape så mye....?
- Her i Norge er et ørlite halssmykke blitt farlig, for ikke å snakke om hvis en skoleklasse følger hundreårige tradisjoner i årets største høytid.
- I andre land, spesielt i nærheten av der Jesus levde, blir de kristne stadig mer forfulgt. I Syria og Irak er de nesten helt fortrengt, og i Egypt svinger det mellom desperasjon og håp for de gjenværende ca 10% koptere (kristne).
Trening
Vel, bloggen skal handle om trening. Det ble det lite av denne uken. Riktignok en flott start, med svømming på mandag og lang og røff tur hjem på sykkelen hjem tirsdag - men utover onsdagen ble jeg syk... og er fortsatt ikke 100%. Fasit ble dermed 1t svømming og 6t sykling. Med masse fridager til uken er det mulighet for trening - men først må jeg bli frisk.
GOD JUL