Helt på grensen

Etter flere uke med mye og hard trening, er grensen nå nådd. Var med på treningstriathlon tirsdag, valgte kort distanse (500m, 18km, 4km) for å få maks fart. Det fungerte bra, spesielt løpingen viste at jeg nærmer meg gammel fart - gøy å løpe fra mine yngre konkurrenter - og gjør meg mer optimistisk til årets store mål, IM Wales. Men jeg kjente det i flere dager etterpå... Kjørte allikevel eter planen fram til søndag. Da var beina fortsatt tunge, og jeg tok det litt roligere (Dvs - på runden med litt asfalt og mye terreng som jeg løp holdt jeg intensiteten nede, det gikk allikevel fortere enn jeg kan huske. Det lover bra.) Ukens trening:
- Mandag rolig sykkel til/fra jobb + 20min svømming.
- Tirsdag rolig sykkel til/fra jobb og til/fra triathlon. Treningstriathlon med maks fart - en drøy time.
- Onsdag rolig sykkel til/fra jobb + 20min svømming.
- Torsdag rolig sykkel til/fra jobb. 1t løp m/30min terskel, siste halvdel i motbakke.
- Fredag rolig sykkel til jobb, bakkeintervaller 3-6min innlagt på hjemturen. 30min svøm.
- Søndag nesten 2t rolig sykkel og 1,40løp.

Totalt nesten 1.5t svøm, 3t løp og 11.5t sykkel (det meste av syklingen svært rolig). I tillegg fikk jeg en fin yoga-time som gjorde godt for stiv rygg.

På lørdag er sesongens nest viktigst løp, Aurland triathlon (Axtri). Halv-ironman distanse i en artig og brutal løype med ekstreme klatringer. Jeg gleder med, og forhåpentligvis vil kroppen være helt klar med veksling mellom mye hvile og noen korte, intense økter til uken.