Bildet (som er rotert 90 grader) viser framdekket jeg syklet Nordsjørittet med - 20mm umønstret racerdekk var ikke ideelt for svinger i grusvei.
Etter en hektisk start, kom løpet inn i det sporet jeg håpet på, kom inn i en liten gruppe med mulighet for å bli første gruppe i mål. Men punkteringen før midten av løpet satte en stopper for ambisjonene. Det var en sigepunktering, så jeg prøvde først det raskeste og blåste det opp igjen med co2patronen. Det holdt ikke lenge, dekket (tubular/limedekk) måtte skiftes. Tar normalt ikke mer enn 2minutter, men siden jeg hadde brukt opp gasspatronen (og ikke hadde manuell pumpe med) måtte pumpe lånes fra en i veikanten - og det ble mye klatt med den. Etter 10min var jeg klar igjen med det ultratynne reservedekket. Da var selvsagt "toget gått", måtte kjøre mye alene, fant ingen rask gruppe - og måtte ta det svært rolig i gruspartiene. Havnet derfor 15-20min bak de jeg var sammen med før uhellet.
(Du kan selvsagt spørre hvorfor jeg ikke hadde med flere patroner eller manuell pumpe - og et reservedekk av samme breie, mønstrede type som jeg kjørte med. Svaret er at punktering skjer så sjelden, og når det skjer vil en uansett bli frakjørt av feltet - så jeg valgte å å ta med meg minst mulig "dødvekt", kun det som trengs for ikke å måtte gå hjem ved uhell.)
I mål kom sjokket, en av de jeg hadde syklet sammen med omkom. Alt annet fikk mindre betydning - livet er skjørt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar