Liten løpetur på morgenen, jage løpske griser tilbake til fjøset, grave hull for feste av gjerdestolper - svette og vannblemmer.
Gode samtaler med folk fra mange land, og noe svømming og avslapning ved bassengkanten.
Enkle og gode måltider i rolige omgivelser - her har vi tid til gode samtaler.
Dagene avsluttes med kveldsmesse i den nydelige murkirken opplyst av hundrevis av stearinlys - på arabisk og koptisk. Fremmede språk skjuler ikke det viktigste.
Verkende bein og urolig mage gjorde at det ikke ble søvn i natt, som vanlig etter disse løpene. Men det betyr lite. Nesten hundre tusen triathleter prøver hvert år å kvalifisere seg for VM på Hawaii, men det blir med drømmen for de fleste. Nå får jeg min 5. tur :-)
Så om løpet, for de som er interessert.
Vi startet på stranden. Jeg plasserte meg langt framme og var raskt ute i de krappe og urolige bølgene. De fleste bølgene var relativt små, ga bare passe munnfuller når vi pustet inn. Innimellom var de på meteren, nok til å kaste oss sideveis eller få oss til å stoppe. Og de var store nok til at vi ikke så vendingsbøyene på avstand. Dermed svømte folk i ulike retninger, og det ble mye kroppskontakt. Jeg beholdt roen, lot armene gå, så med mye ekstra energibruk kom jeg meg greit rundt.
Svømmingen krevde sitt for mange, 12% av de som startet kom ikke til mål, og jevnt over var alle tidene, også på løpingen dårligere enn tidligere år. En tung start og mye sjøvann i magen kjennes utover dagen i denne ekstreme sykkel og Iøpeløypa.
På stranden begynte jeg å forsere i feltet, passerte mange på gangstien opp skrenten til veien, videre en km gjennom byen til vekslingssonen. Var som vanlig raskt på sykkelen og passerte et par hundre de første milene, uten å stresse. Svømmingen kjentes merkbart i beina, så jeg syklet konservativt. Jo lenger fram jeg kom, desto færre andre syklister. Visste jeg lå godt an, var lenge siden jeg hadde sett noen i min klasse.
Alt så bra ut, til bakdekket smalt!
Det kom noen negative tanker når mange syklet forbi, men etter noen minutter var nytt dekk på plass. Jeg bruker limedekk, dermed sitter ikke reservedekket like fast, måtte dermed ta det roligere i svingene slik at jeg tapte ytterligere tid.
Var derfor lettet da jeg så at det bare sto en sykkel i stativet da løpingen startet, jeg lå som nr 2.
Løperuta er på 4 runder, også den svært kupert, går slakt opp eller ned hele tiden. Prøvde å løpe avslappet og lett i starten, det ble uansett tyngre og tyngre, spesielt framsiden av lårene knyttet seg halvveis. 3. runden gikk dermed krampetreigt, negative tanker kom, ville mange ta meg igjen? Greide å trosse smertene, tok meg sammen og nynnet på 'the heat is on' og "I can fly" økte farten og minnet meg om "jeg skal på pallen".
Dermed jeg klassens 3. beste løpetid og totalplassering, løp stiv og kvalm i mål. (Og det er jeg enda.)
I dag var det premieutdeling + at jeg fikk registrert VM-plassen, da tåler jeg å ha det litt vondt noen dager :-)
Det vil sikkert komme noen bilder etterhvert, får bruke blinkskuddet fra i fjor så lenge.
Takk for alle hilsner og gratulasjoner !
De krappe bølgene gjorde svømmingen tøffere enn normalt, slik at det ble noe lenger tid i vannet. Ca nr 400 opp av vannet, nr 21 i klassen.
Syklet konservativt, ville spare beina til løpingen. Da jeg i tillegg punkterte var det 91 som syklet raskere enn meg, og jeg var 2. mann i klassen til veksling.
Ytterligere en passerte meg på løpingen (hadde klassens 3. beste løpetid - uforståelig, gikk så tungt og treigt. Nå er løypa kupert, i tillegg er det spesielt på løpingen resultatene blir dårligere med årene).
Endte dermed på 3.plass i klassen :-) - er svært fornøyd med pallplass. 96. plass totalt.
(133 påmeldte i min klasse, 50-54 og ca 2100 totalt).
Sansynligvis gir plasseringen også kvalifisering til VM på Hawaii. (Oktober neste år, siden dette løpet går så kort tid i forveien.)
Skriver mer siden.
Har sovet brukbart, men 4.30 er tidlig.
Alt er klart nå, har tid til en siste avslapning i senga en drøy time til start.
The heat is on!
Med over 2000 deltakere kreves orden - vi har hver vår plass for sykkel, bag for sykkelutstyr og bag for løpesko.
Det er nå på plass, og jeg har memorert hvor mine ting er - i kampens hete tapes tid hvis en må lete. I tillegg har jeg noen tricks for lettere å finne mitt :-)
Er ikke tilfeldigheter som gjør at jeg har raske skiftetider.
Så får vi se hva morgendagen vil bringe, jeg skal ha det gøy og etterhvert presse ut all energi jeg har. Vi tåler mye mer enn vi aner!
Jeg undres stadig over denne båthavnen.
Med 10m forskjell på flo og fjære har båtfolket andre utfordringer enn oss hjemme. Tenby er en fin by å være turist i, koselig sentrum, middelaldermurer og strender - og trivelige innbyggere.
Gikk tidlig til sengs i går etter en hyggelig middag sammen med Elisabeth og Bjørn Christian. Han er på bedringens vei og vil starte i morgen.
I dag bruker jeg mye tid på å slappe av. Startet dagen med noen bakkeintervaller på sykkel, deretter uttøying og siste sjekk av sykkel og pakking av poser; sykkel og pose for sykkeltøy og løpetøy skal snart innleveres. Siden blir det ny massasje og hvile, samt den obligatoriske Race Breefing. Innimellom hører jeg på 'kampsangen' min, 'The heat is on' som jeg også nynner på underveis i løpene - minner meg på at det er tøft - og jeg er den tøffeste:-)
Føler meg så klar jeg kan være, eneste bekymring er at jeg fortsatt har litt rusk i halsen og muligens ørlite feber. Håper det er mest nerver.
Jeg gleder meg!
Veiene er fine, like kuperte og humpete som i fjor, eneste er at det i år ikke er grønske på de krappe utforkjøringene. Det gjør det tryggere.
Svømmingen blir derimot langt røffere enn vanlig. Bølgene er krappe og uregelmessige, iblandt kommer noen større som kaster oss rundt - og det kommer mye vann inn under pusting. Krever en konsetrert, aktiv svømming. Kan ikke bare gli rundt som i fjor. Dette gjør at svømmingen blir langsommere og vil skille mer enn i fjor.
Jeg har vært ute i røft vann før.
Var en halvtime i vannet og halvannen time rolig sykkeltur i løypa, greit å holde kroppen i gang.
Tenby er en fin liten by. Etter flytur til London og 4timers kjøring var jeg framme, tidlig nok til å rekke en kort sykkeltur for å få mykt opp stive kjøre-bein. Med 15min massasje etterpå kjennes det topp.
Mange spør om hva jeg spiser og hvordan jeg trener siste uken før løp.
- Jeg spiser normalt, litt mindre enn vanlig siden jeg trener mindre. Siste 1 1/2 døgn litt ekstra karbohydrater (brød/poteter/ris) og nok drikke. Kutter ut mat med mye fiber og tungt fordøyelige ting dagen før. Frokost med et par brødskiver før løpet. Mer spesielt er det ikke.
Trening:
- Mandag en kort sykkeløkt med harde intervaller.
- Onsdag kort løping med høy intensitet.
- Lørdag (dagen før) kort, intensiv sykkeløkt (3×3min).
Da er kroppen skjerpet og uthvilt.
Innimellom en del rolig sykling og et par svømmeøkter. Vil totalt ha ca 9timer trening denne uka, men det er de korte, harde øktene som er viktigst.
Alt har ligget bra til rette for IM Wales søndag neste uke.
Jeg har vært frisk og trent bra i hele år, er dermed mye bedre forberedt enn katastrofeåret i fjor.
Noe måtte selvsagt komme - feber og sår hals på mandag. Ble kald utover dagen, og tok tidlig kveld med Cvitamin og diverse heksebrygg.
Noe bedre tirsdag morgen, og kom meg utover. Nesten helt bra nå, og har fått trent nesten alt som var planlagt.
I tillegg til rolig sykkel til/fra jobb hver dag ble det noen gode og intensive, formspissende økter:
- Løp kortintervall 5*1000m tirsdag
- 25min svømming onsdag
- Treningsduathlon 4-20-4km torsdag + sykkel til/fra
- 1t løp langkjør (høy intensitet) lørdag.
- Kanskje litt rolig sykkel og svømming søndag.
Totalt ca 9t sykkel, over 2løp og 1/2t svømming, fin formspissing med restitusjon innimellom. Synes løpingen gikk noe sent på treningssduathlon og kortintervall, men ser det er omtrent der jeg trodde jeg lå, nesten 30sek pr km langsommere enn da jeg var på mitt beste, tilsvarer 20min på en marathon. Alderen krever sitt, både for meg og konkurrentene.
Er derfor fortsatt optimistisk, reiser til Wales torsdag. Det vil komme flere oppdateringer i dagene framover.
Bloggen viser min aktivitet innen idrett/triathlon - og lite av livet mitt utenom. Årene merkes, sykdom og skader gjør at jeg ikke løper som før- men ikke verre enn at jeg ble nr 3(av 133) i klassen min i IM Wales 2014, og fikk dermed VM-billett til 2015. Det vil også komme noen drypp ang. langt viktigere ting: - stop the silence & normal is over
