Verkende bein og urolig mage gjorde at det ikke ble søvn i natt, som vanlig etter disse løpene. Men det betyr lite. Nesten hundre tusen triathleter prøver hvert år å kvalifisere seg for VM på Hawaii, men det blir med drømmen for de fleste. Nå får jeg min 5. tur :-)
Så om løpet, for de som er interessert.
Vi startet på stranden. Jeg plasserte meg langt framme og var raskt ute i de krappe og urolige bølgene. De fleste bølgene var relativt små, ga bare passe munnfuller når vi pustet inn. Innimellom var de på meteren, nok til å kaste oss sideveis eller få oss til å stoppe. Og de var store nok til at vi ikke så vendingsbøyene på avstand. Dermed svømte folk i ulike retninger, og det ble mye kroppskontakt. Jeg beholdt roen, lot armene gå, så med mye ekstra energibruk kom jeg meg greit rundt.
Svømmingen krevde sitt for mange, 12% av de som startet kom ikke til mål, og jevnt over var alle tidene, også på løpingen dårligere enn tidligere år. En tung start og mye sjøvann i magen kjennes utover dagen i denne ekstreme sykkel og Iøpeløypa.
På stranden begynte jeg å forsere i feltet, passerte mange på gangstien opp skrenten til veien, videre en km gjennom byen til vekslingssonen. Var som vanlig raskt på sykkelen og passerte et par hundre de første milene, uten å stresse. Svømmingen kjentes merkbart i beina, så jeg syklet konservativt. Jo lenger fram jeg kom, desto færre andre syklister. Visste jeg lå godt an, var lenge siden jeg hadde sett noen i min klasse.
Alt så bra ut, til bakdekket smalt!
Det kom noen negative tanker når mange syklet forbi, men etter noen minutter var nytt dekk på plass. Jeg bruker limedekk, dermed sitter ikke reservedekket like fast, måtte dermed ta det roligere i svingene slik at jeg tapte ytterligere tid.
Var derfor lettet da jeg så at det bare sto en sykkel i stativet da løpingen startet, jeg lå som nr 2.
Løperuta er på 4 runder, også den svært kupert, går slakt opp eller ned hele tiden. Prøvde å løpe avslappet og lett i starten, det ble uansett tyngre og tyngre, spesielt framsiden av lårene knyttet seg halvveis. 3. runden gikk dermed krampetreigt, negative tanker kom, ville mange ta meg igjen? Greide å trosse smertene, tok meg sammen og nynnet på 'the heat is on' og "I can fly" økte farten og minnet meg om "jeg skal på pallen".
Dermed jeg klassens 3. beste løpetid og totalplassering, løp stiv og kvalm i mål. (Og det er jeg enda.)
I dag var det premieutdeling + at jeg fikk registrert VM-plassen, da tåler jeg å ha det litt vondt noen dager :-)
Det vil sikkert komme noen bilder etterhvert, får bruke blinkskuddet fra i fjor så lenge.
Takk for alle hilsner og gratulasjoner !
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar