Svømmestarten var hektisk, ble unormalt mye slag og spark til Kona å være. Oppdaget også at det ene brilleglasset tok inn vann - på øyet jeg fikk en blåveis og noen sår tidligere i uken. Vet ikke om det var dette som påvirket svømmingen. Uansett, det gikk for tregt, 5min saktere enn i fjor under like forhold.
Dermed havnet jeg langt bak (nr 1200) opp av vannet.
Syklingen var røff. Har vært her 2 ganger før, syklet de "varme" løpene i Europa, Malaysia, trent i Thailand, men har aldri kjent på maken til varme. Selv når det blåste kuling var varmen ekstremt trykkende. (Det har vært unormalt varmt alle dagene her nede). Som vanlig var det vindstille de første ca 70km, så kom vinden nærmere vendemål. Kuling og stormkast på skrå i mot i motbakkene opp mot vending, mer med på returen. Og resten av løypa var stort sett kraftig motvind, som vanlig tar den seg opp utover dagen, og i år var den kraftig. Og hele tida stekte varmen. Jeg hev innpå 6 flasker sportsdrikk og 5 flasker vann, samtidig som jeg aldri har tisset så lite underveis. Det kokte. Hele tiden passerte jeg konkurrenter, og kjørte meg opp 600 plasser - tiden 5.22 var 4 minutter bedre enn i fjor.
Dette er ekstremt bra til meg å være, er i utgangspunktet ingen god vind-rytter, bakker passer meg bedre. Men jeg har faktisk forbedret meg på dette området i år. Tror mye af årsaken er syklingen med fixien min. Dessuten har jeg nok forbedret sittestillingen ørlite.
Dermed hadde jeg omtrent samme utgangspunkt som i fjor før løpingen. Bare det at jeg tidligere i år har løpt bedre enn jeg gjorde i fjor.... Men så var det den strekken jeg pådro meg forrige uke. Startet å løpe, det gjorde vondt hver gang jeg satte foten ned. Prøvde å finne måter å løpe på som gikk ann - men måtte etter 5 km innse at det gikk ikke. KOnkurransen var over. Dvs - jeg har ikke reist på tvers av kloden for å bryte. Ble dermed en lang spasertur. Holdt humøtet oppe, smilte til tilskuerne, hadde tid til å takke mange av funksjonærene på matstasjonene (det er et hav av folk som stiller opp for å gjøre det mulig å arrangere et slikt løp). Pratet med andre "vandrere", plystret og sang på slutten, da jeg var litt alene i mørket. Og kunne smile og vinke til alle tilskuerne som heiet meg og de andre deltakerene fram det siste stykket før mål.
Jeg har hatt mange gode løp på rad nå, kan ikke la ett dårlig ødelegge humøret. Og noen må jo fylle plassene nederst på resultatlisten!
Nå får jeg fortsette å nyte ferien her nede sammen med mine kjære.
Har jeg nevnt at det er fint her?
Mandag-tirsdag tar vi en tur rundt øya, vil nok legge ut flere bilder på bloggen, og muligens noen bilder fra løpet.
Eller målgang fikk jeg massasje, og etter det har foten blitt mye verre, kan knapt gå.
