11. oktober 2009

Race Report

Svømmestarten var hektisk, ble unormalt mye slag og spark til Kona å være. Oppdaget også at det ene brilleglasset tok inn vann - på øyet jeg fikk en blåveis og noen sår tidligere i uken. Vet ikke om det var dette som påvirket svømmingen. Uansett, det gikk for tregt, 5min saktere enn i fjor under like forhold.
Dermed havnet jeg langt bak (nr 1200) opp av vannet.

Syklingen var røff. Har vært her 2 ganger før, syklet de "varme" løpene i Europa, Malaysia, trent i Thailand, men har aldri kjent på maken til varme. Selv når det blåste kuling var varmen ekstremt trykkende. (Det har vært unormalt varmt alle dagene her nede). Som vanlig var det vindstille de første ca 70km, så kom vinden nærmere vendemål. Kuling og stormkast på skrå i mot i motbakkene opp mot vending, mer med på returen. Og resten av løypa var stort sett kraftig motvind, som vanlig tar den seg opp utover dagen, og i år var den kraftig. Og hele tida stekte varmen. Jeg hev innpå 6 flasker sportsdrikk og 5 flasker vann, samtidig som jeg aldri har tisset så lite underveis. Det kokte. Hele tiden passerte jeg konkurrenter, og kjørte meg opp 600 plasser - tiden 5.22 var 4 minutter bedre enn i fjor.
Dette er ekstremt bra til meg å være, er i utgangspunktet ingen god vind-rytter, bakker passer meg bedre. Men jeg har faktisk forbedret meg på dette området i år. Tror mye af årsaken er syklingen med fixien min. Dessuten har jeg nok forbedret sittestillingen ørlite.
Dermed hadde jeg omtrent samme utgangspunkt som i fjor før løpingen. Bare det at jeg tidligere i år har løpt bedre enn jeg gjorde i fjor.... Men så var det den strekken jeg pådro meg forrige uke. Startet å løpe, det gjorde vondt hver gang jeg satte foten ned. Prøvde å finne måter å løpe på som gikk ann - men måtte etter 5 km innse at det gikk ikke. KOnkurransen var over. Dvs - jeg har ikke reist på tvers av kloden for å bryte. Ble dermed en lang spasertur. Holdt humøtet oppe, smilte til tilskuerne, hadde tid til å takke mange av funksjonærene på matstasjonene (det er et hav av folk som stiller opp for å gjøre det mulig å arrangere et slikt løp). Pratet med andre "vandrere", plystret og sang på slutten, da jeg var litt alene i mørket. Og kunne smile og vinke til alle tilskuerne som heiet meg og de andre deltakerene fram det siste stykket før mål.

Jeg har hatt mange gode løp på rad nå, kan ikke la ett dårlig ødelegge humøret. Og noen må jo fylle plassene nederst på resultatlisten!

Nå får jeg fortsette å nyte ferien her nede sammen med mine kjære.

Har jeg nevnt at det er fint her?

Mandag-tirsdag tar vi en tur rundt øya, vil nok legge ut flere bilder på bloggen, og muligens noen bilder fra løpet.

Eller målgang fikk jeg massasje, og etter det har foten blitt mye verre, kan knapt gå.

5 kommentarer:

  1. Synd med stäcken, inte så mycket att göra åt det. Så bra att du klarade att ändå hålla humöret uppe och få en fin upplevelse ändå.

    Njut resten av ferien!

    Lars-Erik

    SvarSlett
  2. Fin report og bra holdning! Bare det å komme dit er jo en bragd. Nyt ferien.

    Hans Olav

    SvarSlett
  3. Jeg er utrolig imponert over at du fullfører og med humøret i behold! Jeg tenker at det må ha vært svært skuffende å kjenne at strekken hindret deg i å få til nok et kjempeløp. Men jeg er enig med deg. Ikke la ett "dårlig" løp ødelegge humøret. Uansett gøy å lese RR-en, og skikkelig bra sykling! Kos dere nå. Ser fram til vi treffes på trening igjen.

    Sven

    SvarSlett
  4. Flott gjennomført. Berre det å kvalifisera seg er jo ein prestasjon. Alt i alt skal du sjå at du får det betre etter dette enn om du hadde insistert på å tvinga kroppen igjennom litt fortare. Kos dykk på ferie!

    SvarSlett
  5. Det handler ikke om hvordan man har det, men hvordan man tar det. Og jeg synes du håndterte dette finfint. Altfor mange ser kortsiktig i skuffelsen, du ser perspektivene. Jeg er hellig overbevist om at et slikt tankesett er gull verdt i arbeidet mot neste år. Vel blåst!

    SvarSlett