Refleksjoner omkring alder

Først den personlig delen - jeg opplever dagene bedre år for år. (Nå er jeg ikke pensjonist enda, men runder snart 47 - og er dermed "gammel" i idrettssammenheng.) Ser at jeg har mer personlig trygghet, opplever ungene bli store, selvstendige voksne mennesker, deler livet med min kjære (sølvbullup i fjor), har kort sagt et godt liv.

IDRETT
Selv om jeg prestasjonsmessig opplever at det går rimelig fort fortsatt (og fortsatt slår jeg de aller fleste "unge"), er det ikke å komme fra at alderen betyr litt. Merker spesielt at jeg lettere blir skadet og trenger mer restitusjonstid. Løpingen er spesielt utsatt - her kan jeg ikke gjøre som før; mengden må ned, og jeg må være forsiktig på alle måter. (Var jo dette som ødela løpet på Hawaii.)

STATISTIKK
Jeg gjorde også noen klare oppdagelser på Hawaii ang. prestasjoner, først da jeg så listen over løyperekorder i de ulike aldersklasser:
- I klassene til og med 40-44 var rekorden jevnt spredt innen hver 5-års gruppe.
- I klassene over holdes rekordene av de yngste innen hver klasse.

Så det samme på premieutdelingen (de 5 beste i hver gruppe ble premiert):
- Under 40 var det jevn alderesmessig spredning innen hver klasse.
- 40-44 år ble premiene fordelt på 40-42-åringene.

- I klassene over var det nesten bare de yngste som var innen topp-5.
Og ved å se på listen over alle deltakerne ser vi det samme; for hvert år oppover i aldersgruppen er det vanskeligere å kvalifisere seg. Er tydelig at fra ca 42år blir aldringsprosessen merkbar - en får dårligere resultater fra år til år

Grafen på toppen viser antall deltakere fordelt på alder. Ser en tydelig trend med færre kvalifiserte år for år - fram til en "rykker opp" og blir yngst i neste aldersgruppe. (Merk at det er flere deltakere som har kommet med pga lotteri, sponsor etc - dermed er "virkeligheten" enda mer skremmende for oss "gamle" enn grafen viser.)