Oh! Did it again

Qualified for the world champ! (Only Norw. qualified all the 3 last years). Rune is also smiling, it will be his 6th WC. And my race? My fastest swim, very good cycling and slow run - felt the lack of run training.

RACE REPORT:

(First a short version in English then a longer one in Norwegian. I don’t repeat the first part in Norw. It’s available in Norw. on the blog.)

The preparations for the race was far from ideal. Have had some injuries that prevented run training this winter, and shortly. And just when I was able to run OK, I had a crash on my bike 6 weeks ago and broke 1-2 ribs in addition to some other injuries. The 6-3 weeks before the race is one of the most important training weeks. I lost a few trainings the first week (and had many sleepless nights due the pain) – but was able to train OK on the bike, some very slowly running(extremely painful) and slowly swims (even more painful).

Got better the last weeks – the ”taper weeks” – with less training.

Then the race:
The 3.800m swim started with a turn after 150m – really stupid since all 1570competetors starts together – large chance for a lot of fighting. But it went OK, I was conservative, focused on the swim stroke and had a PR on the swim without beeing exhausted.
Then ripping off the wetsuit, run to the bike bag, get the cycling shoes on and a very long run to the bike.
There were less wind then the last days, and shaded the first part. I started as usual to bypass a lot of the competetors (and continued to do this the entire bike leg; I’m much stronger on the bike.) A very hilly bike leg, with some technical decents – which I realy enjoy. Ended the bike leg in a very good position – I think I was #3 in my age group. And usually I improve my position on the run.
But not today, started OK, noticed soon the lack of run training, the legs got stiffer and stiffer, I realy suffered. With a marathon time of 3.38 I lost some positions. (Last year in Nice I did the marathon in 3.21 – today a 3.29 run was needed for the 3rd place.) It heated up during the day, I love the run in 30 centigrades.

Anyway; I had a fun race with no accidents and qualified – my two most important goals.


Tomorrow there will awards ceremony with dinner, and some time in the sun and sea.

NORWEGIAN

Idiotisk svømmestart; 1570deltakere samtidig – og så legger de en sving etter 150m. De ber om ber slossing og kaos enn vanlig. Men det gikk bra, virket som alle fryktet dette, og tok det rolig.
Konsentrerte meg om å svømme riktig teknisk, og alltid ligge rett bak andre svømmere (er en klar fordel). Tok det egentlig med ro – og perset på svømmingen.

Opp av vannet, vrenge av våtdrakten, løpe til sykkelbagen, ta på sykkelsko, (og fikk på litt solkrem av gode hjelpere), deretter en lang løping til sykkelen. På med hjelm og solbriller.
Så på sykkelstativene at jeg var lenger framme enn vanlig, de fleste syklene sto der fremdeles.

Deretter ut på den kuperte sykkelløypen, her er jeg i mitt ess. Likte ikke at det var overskyet i starten, trives best når det er kjempevarmt (det kom seg utover dagen, var nok oppe i 30 på løpingen). Som vanlig passerte jeg masse konkurrenter fra første meter. Bakkene var i stor grad slake, men med litt motvind var de tøffe nok. Utforkjøringene var brattere med svinger – noe jeg storkoser meg i, og drar fra de aller fleste i et triathlon. Dessverre var det en ulykke, en syklist lå i bånn av den ene bakken, tilsynelatende sterkt skadet. (Men det var folk der, og jeg hørte ambulansen, så jeg syklet videre.) Tror jeg greide å sykle jevnt og bra, tok igjen proff-damen som lå på 3-plass, bedre enn jeg pleier. Drakk og fikk i meg energi jevnt – og beina var fine da jeg vekslet –lå da på 4.plass i min aldersgruppe.
Og da gjensto det som normalt er min styrke, den avluttende marathon. (I Nice løp jeg meg opp fra 10. til 5.plass.)

Startet i et lett og litt forsiktig tempo, det gikk rimelig fort. Kjente litt til lårskaden i starten, men det gav seg. Men uten trening er marathon ikke så lett – og stivnet mer og mer på framsiden av låret, noe som typisk skjer når syklister prøver å løpe. Det gikk saktere og saktere, mens smertene ble større og større. Haltet inn til en marathontid på 3.38 – 17 min saktere enn Nice i fjor, 7-8 min fra bronsemedaljen.

Men en 5.plass blant 260 konkurrenter er ikke så verst med den bakgrunnen – mange har spurt meg om hvorfor jeg ikke gav opp og droppet turen da jeg brakk ribbein for 6 uker siden..
Og ny VM-plass (pga mange deltakere økte de til 7 plasser). Mitt 4. VM på 4 forsøk (jeg deltok ikke i kval stevne i 2007). Mange triathleter drømmer om en gang å få være med…

Så jeg er fornøyd, et kjekt og nesten perfekt gjennomført løp utifra de forutsetningene jeg hadde.

I morgen blir det en tur for å akseptere VM-plassen, samt premieutdeling med middag og feiring.

Og så vil jeg nyte strandlivet:-) Reiser hjem mandag – og ”den harde virkelighet” begynner allerede på flyet, har enn del jobb-ting jeg må gå gjennom.

Det neste av årets større sportslige mål blir Trh.-Oslo på sykkel 26.juni – sammen med et kjempesterkt lag. Jeg trenger noen rolige uker nå, kroppen er ganske ødelagt, og vannblemmene og de blåe tærne verker. (Slik at jeg ikke får sove).