Tullball?

Hva kalles en som sykler til naprapat om morgenen pga vondt i rygg og bein, deretter sykler til jobb, sykler hjem, og så deltar på duathlon - og etterpå sykler hjem og rundt midnatt er med på rydding (bæring av bord og stoler) etter ungdomsskoleball?
- Ja, jeg var ikke bedre i verken rygg eller bein da jeg endelig kom i seng langt etter midnatt torsdag.

Treningstriathlon (duathlon) på torsdag var røft og gøy. Artig å arangere og artig å delta. På tross av surt vær var vi 17 stk, og de jeg snakket med etterpå var alle blide og fornøyde.

Mitt eget løp:
- Som ventet gikk et ikke så fort på første løping, 4km. Jeg har ikke trent raskt løping i år, og ribbbeina sa tydelig fra at dette ikke var godt. Pga dette er jeg fornøyd med å være 4.mann til veksling, tiden 17.30 er noe senere enn "vanlig" terskelfart.
- Det var på sykkelen jeg ville satse. Startet samtidig med Torger - men etter frste motbakke så jeg ikke han lenger. Sindre og Sven startet 2 min foran, så jeg så ikke noe til dem heller, bortsatt da de kom imot etter vending kort løype. (De syklet kort, jeg lang). Sjekket klokka og så at vi hadde holdt omtrent samme fart. Jeg gasset på - var fortsatt over en mil til min vending. Å sykle alene uten å se konkurrenter er ikke min sterkeste side - men greide å presse meg rimelig bra, og distanserte de andre på den 45km lange sykkeletappen.
- I det jeg gikk av sykkelen sa ribbbeina fra igjen, det stakk til, utrolig vondt å skifte sko og begynne å løpe. (Det kom vel noen stygge lyder og grimaser). Planen var å holde jevnt IM-tempo (eller litt høyere) , altså mye lavere enn det jeg ellers ville gjort på en kun 12km løping. Men det var tøft nok; ribbbeina verket for hvert steg. Heldigvis venner en seg til det meste, så på andre runden kunne jeg øke farten ørlite - for å bare holde jevnt tempo med gradvis utjogg på siste runden.
- Greit nok; ingen tegn til leggskaden som ødela VM på Hawaii - men vondt i ribbbein og den gamle lårskaden. Og siden jeg hadde skaffet meg såpass stort forsprang før løpingen var jeg først i mål, selv om Torger tok mye innpå mot slutten.

Jeg fikk den gjennomkjøringen jeg ønsket, og beina holdt. Med 3 uker til IM Lanzarote er det tid til at skadene bedrer seg, så jeg er nok i brukbar rute.

Helt skutt etterpå, var tøft å sykle hjem for så dra på dugnad utover natta...