10. oktober 2010

Race report - lengre, norsk versjon


Før start i skiftesonen.

Vel, hva mer er det å si om løpet, nå etter en natt uten søvn?

Sov godt natten før løpet, sloknet rundt 21.00 og følte meg rimelig utsovet i 4-tiden da dagen jeg lenge hadde sett fram til begynte. Virkelig gledet meg.

Hadde god tid om morgenen, dro ned til start i 5-tiden (arrangøren har busser), fikk påmalt startnummer på armene, leverte egne flasker til matstasjon på sykkel, satte flasker på, og pumpet opp sykkelen. Og sto i do-kø.

Var uti vannet 15min før start, svømte litt til oppvarming og plasserte meg i 3-4 rad litt ute på siden.

Og så går kanonskuddet: Folk presset på, selv tok jeg det litt med ro, ville ikke ha løpet ødelagt av en knyttneve de første minuttene. Fikk ganske raskt ledig vann, og svømte tett innpå beina til svømmeren foran - er en fordel å dra nytte av dragsuget. Gikk lett, litt knuffing rundt vendemål. Ser i ettertid at det nok gikk for lett; 1.16 og plass nr 1223 og 125 i min gruppe er for dårlig. (på den annen side var jeg 100% klar for syklingen.)

Med så dårlig svømming er det mange syklister å passerte -lå nærmest konstant i "venstre felt". (Det er ikke lov å ligge på hjul, skal være 7m mellom syklistene og vi skal sykle disiplinert på rekke.) I starten var det vindstille, etterhvert litt medvind - gikk fort uten at jeg følte jeg brukte særlig med krefter.

Etter ca 80km kom vi i området med de beryktede kastevindene - er et fenomen som oppstår pga soloppvarming nede ved havet og kulden i de 3000m høye vulkanfjellene. Uten forvarsel kommer kastene som lett kan dytte syklister overende. Gikk bra i år også. Etterhvert går det slakt oppover og motvind (i tillegg til kastene) til vending. Var sol og varmt (fikk jeg høre) - selv brukte jeg en ny overdel med lange armer som virkelig funket og kjølte meg ned når jeg sprutet vann på den - så jeg følte ikke den store varmen i år. Etter 120km kom vi i motvindsområdet, ikke like sterk som i fjor, men nok til å suge kreftene ut av meg. Var på et punkt så desperat sliten at jeg nesten mistet hodet - tenkte faktisk å legge meg helt tett bak andre syklister og hvile. Heldigvis kom det dommere på motorsykkel på det strekket, så det ble med tanken, jeg unngikk å bli en juksemaker, krøket meg sammen, tok til meg mer næring og kom meg framover. Fikk nye krefter, og følte meg rimelig uthvilt når løpingen begynte. Var da på 569-plass totalt (1850 startet - og 50-70.000 deltok på kvalifiseringsstevner uten å kvalifisere seg), 43 i klassen.

Gikk overraskende lett i starten av løpingen, med en fart noe fortere enn "målfarten" min. Og det gikk lett i 10miles (16km), så jeg hadde virkelig et håp om å løpe noe fortere enn målet mitt, så 10.15 for meg som ny pers i denne tøffe løypa. - Men akillesbetennelsen sa fra i en nedoverbakke - kom plutselig og jeg valgte å høre etter; det gikk greit å gå samt å småjogge. Holdt dermed en noenlunde framdrift, men tapte selvsagt mange plasser; tilbake til nr 899 totalt og 96 i klassen.

Det ble ingen bedring av 35plassen i klassen. Neste gang? jeg er her er i 50-54 års klassen - der skal jeg gjøre det bra. Har andre planer for neste år, deretter får vi se om jeg igjen prøver (og greier) å kvalifisere meg.

Mandag kveld er det fly hjemover, nå skal jeg nyte stedet. Har jeg nevnt at det er fint her?

Fredag er det time hos fysioterapaut. I en travel hverdag har jeg hovedsakelig prioritert den treningen som gir best direkte resultater - lagt mindre vekt på skadeforebygging. Skal få treningsprogram og oppfølging, slik at jeg forhåpentligvis har kropp til å drive med denne galskapen i mange år framover - så lenge jeg har lyst. (Eldste deltaker i går var 80 - kom inn 5timer etter meg. De intervjuet ham på åpningsfesten torsdag, sprekere i kropp og sinn enn mange 50åringer :-)

2 kommentarer:

  1. Hei Alfred.
    Synd med akillesen siste halvdel av maraton, men allikevel flott gjennomført konkurranse. Du har fullført med en god tid nok en gang :) Nyt dagene derpå i Hawaii :)

    SvarSlett
  2. GRAULERER ALFRED! Eg æ imponert!! (Åssø syns eg det æ fantastisk at du faktisk kom i mål, på sterk tid - sjav mæ sviktande og vond akilles!!)

    SvarSlett